(og litt om Vildresinn og Alvemål)
Margaret Skjelbred er født i Stokke i Vestfold i 1949. Nå er hun bosatt i Tønsberg.
Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier, og arbeidet i mange år på Vestfold Sentralsykehus. I 1990 sluttet hun, for å skrive på heltid. Sin første diktsamling ga hun ut etter å ha passert 30 år. Boka er på vestfolddialekt. Denne dialekten bruker hun også i romanene sine. Hun bruker ofte både egen bakgrunn og erfaringer i forfatterskapet sitt.
Foreldrene var haugianere. Faren var en veldig pietistisk legpredikant. For døtrene var forbudene mange. Det å gå på kino, å plystre eller å ha kort hår, alt var forbudt. Lange fletter og side skjørt var kjennemerket på Margaret Skjelbred og søstrene.
Handlingen i bøkene spenner over et tidsrom på ca 70 år; fra 1900 – 1970.
Vi møter kvinner i tre generasjoner. Fortellingen begynner rundt 1900. Anders er odelsgutt på storgården Ås, den største gården i bygda. Han gifter seg med den vakre Maren Pytten. De har vært sammen i Jakobs løe, noe som resulterer i datteren Matilde.
Jakobs løe spiller en sentral rolle i flere av Skjelbreds bøker. En av diktsamlingene hennes har denne tittelen, og vi møter igjen flere av personene her.
Maren dør i barselseng, før paret har vært gift i et år.
Anders blir bitter og innesluttet, og Matilde vokser opp i et kaldt hjem. Familien har penger nok, men kjærligheten og gleden mangler.
Faren har liten interesse av datteren. Han er bortskjemt, og det har aldri falt ham inn at ikke han og Maren skulle leve lykkelige sammen til de ble gamle.
Kathrine, Marens søster, tar seg av babyen. Matilde er vakker, men hun knytter seg ikke til noen. Det nærmeste hun kommer en venninne, er kontakten hun får med Anna. Alle andre skremmer hun unna med bitende bemerkninger.
Etterhvert gifter jevnaldringene seg. Selv har Matilde aldri opplevd kjærligheten, aldri vært forelsket.
Men plutselig skjer det! 25 år gammel forelsker hun seg i den nye sveiseren på Ås.
Boka er en fortelling full av gammeldags kjærlighet og romantikk, både av den lykkelige og den tragiske sorten. Det som redder den fra å være en vanlig, platt ukebladroman er de fine naturskildringene og skildringene av barn og unge. Her er mange situasjoner tatt akkurat på kornet. Det er tydelig at Margaret Skjelbred har svært godt kjennskap til det miljøet hun beskriver.
Mathilde elsker den eneste ene med hele seg. Harald har imidlertid også et forhold til Anna. Han vet ikke hvem han skal velge, men så velger skjebnen for ham. Den andre, Anna, skal ha barn. Anna og Harald gifter seg, og flytter til hans hjembygd.
Mathilde trekker seg inn i seg selv, og i hjembygda går hun for å være både overlegen og utilnærmelig. Hun tilbringer også en periode i byen ”for å lære finere husstell”.
Da faren dør, overtar hun gården. Den styrer hun med hard hånd. Ingen aner at hun bærer på en stor sorg, minnet om ungdomskjæresten hun aldri glemmer.
Den eneste som kan muntre opp Mathilde er Ragnhild. Ragnhild er det syvende barnet på nabosmåbruket, og enda har hun to yngre tvillingbrødre. Hun synes det er godt å slippe hjemmefra, og finner tidlig veien til Ås. Der slutter hun seg til Mathilde, som later til å sette stor pris på den lille jenta.
Etter hvert blir Ragnhild nesten som en datter på Ås.
Tida går. Det er rett før 2. verdenskrig, og forholdene i bygda forandrer seg. Ungdommen lengter ut. Som så mange andre ungdommer fra landet tar også Ragnhild seg post i Oslo. Der forelsker hun seg i gardisten Lars som seg hør og bør. Hun blir gravid, men aborterer. Hun får også en venninne, Borgny, som arbeider på samme hotell som henne.
Mathilde bestemmer seg for å overlate gården til Ragnhild og Lars, og det blir stelt i stand til stort gammeldags bryllup på Ås. Paret ønsker seg barn, men de får ingen. Det er et sårt punkt for Ragnhild at hun aborterte, mens hun og Lars var sammen i Oslo. Den gangen følte hun bare lettelse, Hun syntes det passet dårlig å bli gravid på det tidspunktet.
Ragnhild og Borgny har liten kontakt. Borgny har truffet en tysk soldat og fått barn med ham. Hun får tuberkulose, og sender bud på Ragnhild. Det ender med at Ragnhild lover å ta seg av barnet, og slik kommer Nils Jan til Ås.
Han er sky og tilbakeholden, men blir etter hvert mer åpen og utadvendt. Lars og Ragnhild er verdens beste foreldre, og Mathilde trår til som reservebestemor.
Han får en god lekekamerat i nabojenta Solfrid. Dette vennskapet utvikler seg til kjærlighet. De planlegger å leve resten av livet sammen, men heller ikke i dette tilfellet går alt som planlagt.
Nå vil jeg ikke røpe mer av handlingen., bare anbefale både denne, og de andre bøkene i trilogien.
I ”Vildresinn” er det Solfrid og sønnen Jakob som er hovedpersonene, samtidig som vi også møter igjen andre personer fra ”Lerkehjerter”
I ”Alvemål” følger vi Solfrid og Jakob videre. Året er 1968, og Solfrid ønsker å skjerme Jakob for alle omveltningene som skjer. Persongalleriet er stort. En av de mest sentrale personene er Solfrids venninne Inger.
Både kvinnefrigjøring og andre sentrale ideologier preger handlingen i boka.
Alle bøkene kan leses hver for seg, for vi får en grei innføring i familieforhold og tidligere handling. Størst mulig utbytte får man imidlertid dersom man leser alle tre.
Det skjer mye i bøkene. Ulykkelig kjærlighet, barn født utenfor ekteskap, bortadopterte barn og en svært uventet løsning på familieforholdene. Imidlertid er alt dette ting som også skjer i det virkelige liv, selv om ikke alt skjer samtidig.
Bøkene handler om hverdagsmennesker og det livet de lever, på godt og vondt. Det som skjer en person, får ofte konsekvenser for de andre. Naboskap og vennskap betyr ofte mer enn slektskap, slik det ofte kunne være på landet i den tiden.
Anbefales for alle som ønsker seg gode, lettleste bøker, samtidig som de gjerne vil ha noe ennet en vanlige ukebladromaner.
MJ
