Modiano, Patrick: Ungdomstid
Cappelen Damm 2014
Patrick Modiano er en fransk forfatter og nobelprisvinner i litteratur 2014. «Ungdomstid» er oversatt av Kjell Olav Jensen. Denne utgaven er en revidert utgave av oversettelsen som ble utgitt første gang på norsk i 1981.
Nobelprisen i litteratur har ofte den egenskapen at forfatterskap blir introdusert på nytt for leserne. På den måten går vi ikke glipp av disse særdeles gode forfatterne.
«Ungdomstid» er en karakterdrevet roman. Det er samspillet mellom hovedpersonene, og deres utvikling som mennesker, som driver fortellingen framover.
Historien begynner med et tilbakeblikk. Louis er snart trettifem år gammel. Han er lykkelig gift med Odile. De har to barn, og bor i vakre omgivelser ved foten av Foraz fjellet. Sammen har de drevet et barnehjem.
Odile har bursdag. Louis kjører en av bursdagsgjestene til jernbanestasjonen. Der kjøper han en sjokolade fra en godterimaskin. Den vekker minnene om den gangen han møtte Odile i Paris. Hun pleide å spise denne sjokoladen på den tiden. Den gang var han nitten år gammel og ferdig med verneplikten i militæret. Han er foreldreløs og har ikke noe barndomshjem å dra tilbake til.
Heldigvis har han fått et bekjentskap med en voksen mann, som hjelper ham med å skaffe seg jobb og husvære. Han møter Odile tilfeldig på en jernbanekafe. Hun er også foreldreløs. De knyttes sammen. Med felles utgangspunkt flyter de av gårde på skyggesiden av Paris. Hun ønsker å bli sangerinne, og har en eldre venn som er plateprodusent. Han får en jobb som garasjevakt i et kriminelt miljø. De begge er sjarmerende og lette å like. Dette, og at de er foreldreløse, gjør at de blir tatt vare på. Det trenger de. For andre folk er villige til å utnytte dem.
Historien bres ut som en rolig drøm, og hendelsen fortelles med et stillfarende språk. Ungdomstid er en sinnstilstand. Det er å flyte med på rekkene av øyeblikk. Louis og Odile lar seg rive med av omstendighetene, og er alltid i bevegelse. Reisene, togstasjonene og togene er et bilde på dette. Sporene fører dem til voksenlivet. Å lese denne historien er å følge språksporet forfatteren har lagt. Hva en ser ut av vinduet kommer an på hvor du sitter i toget.
Nobelprisen i litteratur har ofte den egenskapen at forfatterskap blir introdusert på nytt for leserne. På den måten går vi ikke glipp av disse særdeles gode forfatterne.
«Ungdomstid» er en karakterdrevet roman. Det er samspillet mellom hovedpersonene, og deres utvikling som mennesker, som driver fortellingen framover.
Historien begynner med et tilbakeblikk. Louis er snart trettifem år gammel. Han er lykkelig gift med Odile. De har to barn, og bor i vakre omgivelser ved foten av Foraz fjellet. Sammen har de drevet et barnehjem.
Odile har bursdag. Louis kjører en av bursdagsgjestene til jernbanestasjonen. Der kjøper han en sjokolade fra en godterimaskin. Den vekker minnene om den gangen han møtte Odile i Paris. Hun pleide å spise denne sjokoladen på den tiden. Den gang var han nitten år gammel og ferdig med verneplikten i militæret. Han er foreldreløs og har ikke noe barndomshjem å dra tilbake til.
Heldigvis har han fått et bekjentskap med en voksen mann, som hjelper ham med å skaffe seg jobb og husvære. Han møter Odile tilfeldig på en jernbanekafe. Hun er også foreldreløs. De knyttes sammen. Med felles utgangspunkt flyter de av gårde på skyggesiden av Paris. Hun ønsker å bli sangerinne, og har en eldre venn som er plateprodusent. Han får en jobb som garasjevakt i et kriminelt miljø. De begge er sjarmerende og lette å like. Dette, og at de er foreldreløse, gjør at de blir tatt vare på. Det trenger de. For andre folk er villige til å utnytte dem.
Historien bres ut som en rolig drøm, og hendelsen fortelles med et stillfarende språk. Ungdomstid er en sinnstilstand. Det er å flyte med på rekkene av øyeblikk. Louis og Odile lar seg rive med av omstendighetene, og er alltid i bevegelse. Reisene, togstasjonene og togene er et bilde på dette. Sporene fører dem til voksenlivet. Å lese denne historien er å følge språksporet forfatteren har lagt. Hva en ser ut av vinduet kommer an på hvor du sitter i toget.
OAF
