Tore Renberg: Farmor har kabel-tv

Forfatteren er best kjent for

Mannen som elsket Yngve – roman (2003) og
Kompani Orheim – roman (2005)
Fortsettelsen av disse to er:
Charlotte Isabel Hansen – roman (2008)
Pixley Mapogo – roman (2009)
Alle 4 handler om Jarle Orheim som etter hvert tar navnet Jarle Klepp.
Tore Renberg hadde tidlig sin første litterære opplevelse:
«Slik ble jeg forfatter:
- Da jeg var 14 år gammel og leste Dostojevskis «Forbrytelse og Straff», bestemte jeg meg for å bli forfatter. Jeg hadde et brennende ønske om å gi noe tilsvarende til verden. Siden har jeg skrevet hver dag. Når man gjør noe hver dag, tror jeg man må bli flink.
Beste leseropplevelse:
- Det er sprøtt, men jeg opplevde en fundamental identifikasjon med studenten og morderen i «Forbrytelse og Straff». Det er rart med det når man er ung og naiv og går fullstendig opp i det man leser. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle få Nobelprisen.»
Farmor har kabel-TV er en kort roman som kom i 2006 sammen med Videogutten.
Den om farmor er den «positive» romanen, en feelgood historie som gir gode følelser, god underholdning og kanskje noen nyttige refleksjoner om hvordan vår tids generasjoner kan møte hverandre.
I tillegg til «farmor» er bokas hovedpersoner Arve (farmors barnebarn) og Jonas. De er 13-14 år gamle og går på ungdomsskolen et sted på vestlandet på 1980-tallet. Det som gjelder er jenter og pop-musikk – særlig pop-musikk og Sky Chanal.
Men foreldrene deres har ikke flere kanaler enn NRK og vil ikke investere i kabel-TV. En dag går guttene innom Samvirkelaget etter skoletid, og plutselig oppdager Arve farmor.

Det blir et litt kunstig møte som ender med at Arve plutselig kjenner at han føler noe for henne der han ser henne forsvinne inn i lavblokka der hun bor like ved.
Langsomt går det opp for de to guttene at de har en mulighet til å få sett Sky Chanal, det er nemlig innlagt I lavblokkene.
Lysten til å følge med i de populære pop-videoene driver guttene til å besøke den gamle damen. Hennes stillestående verden blir plutselig invadert av et barnebarn og hans venn som gjerne vil ha noe hun har, nemlig kabel-tv.
Guttenes forventninger er nok ganske annerledes enn farmors som er lykkelig over at noen, og så hennes eget barnebarn, gjerne vil besøke henne. Hun lager muffins og setter fram saft neste dag i tilfelle de kommer innom igjen slik de sa.
Etter hvert følger vi også farmors tanker om fortiden og nåtiden. Vi skjønner at hun har hatt ganske dårlig kontakt med Arves far og mor og at hun nesten ikke kjenner barnebarnet sitt. En dag er hun så oppglødd og glad for kontakten hun har fått med de to guttene at hun bestemmer seg for å oppsøke Arves familie en søndag.
Møtet får oss til å reagere på den dårlige kontakten det hittil har vært mellom generasjonene I denne familien, og vi kan ikke annet enn å beundre farmor for hennes initiativ.
Det er ingen selvfølge at det skal gå bra for to tenåringsgutter som ikke er i slekt å dele en farmor. Arve begynner å synes at Jonas tar litt vel mye oppmerksomhet når de besøker henne. Og hvem vet om ikke Jonas trenger en bestemor minst like så mye, han som bor alene med en far som nesten alltid jobber. De føler nok på litt sjalusi begge to.
Arve sier: Du vet at det er min farmor – ikke din...
De regelmessige besøkene betyr ny mening i hverdagen for Else Marie, det er dette og de ukentlige besøkene til mannen på kirkegården som teller. Hun blomstrer opp og gir alt til tross for plagene som har begynt å melde seg.
Språket i boka er enkelt og greit å lese. Korte setninger. Det er som en ser og føler hva personene opplever hele tiden.
Temaene generasjonskløften, nærhet og avstand, eldre i dagens samfunn, døden, alt er noe man opplever i egne liv på den ene eller andre måten.

LG