Forfatterkveld i Skien bibliotek

Onsdag 3 mars var kriminalforfatteren Merete Junker på hovedbiblioteket og snakket om bøkene sine.

Merete Junker er født i 1959 i Skien, der hun fortsatt bor. Hun er utdannet cand.mag fra Universitetet i Oslo med fagene kriminologi, historie og statsvitenskap. Tidligere har hun jobbet som journalist i radio og aviser, og som lærer i mediefag i den videregående skolen.
Hun debuterte som forfatter i 2008 med “Jenta med ballongen”.
“Tvillingen" kom ut i 2010.
Bøkene handler om NRK-journalisten Mette Minde, og handlingen foregår i Grenlandsområdet.

De fremmøtte fikk også høre Merete Junker snakke om bakgrunnen til at hun nå har skrevet kriminalromaner med handling fra Grenland. Det ble mange spørsmål og kommentarer fra salen, og det var tydelig at dette var interessant stoff.

Margaret Skjelbred: Lerkehjerter

(og litt om Vildresinn og Alvemål)


Margaret Skjelbred er født i Stokke i Vestfold i 1949. Nå er hun bosatt i Tønsberg.
Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier, og arbeidet i mange år på Vestfold Sentralsykehus. I 1990 sluttet hun, for å skrive på heltid. Sin første diktsamling ga hun ut etter å ha passert 30 år. Boka er på vestfolddialekt. Denne dialekten bruker hun også i romanene sine. Hun bruker ofte både egen bakgrunn og erfaringer i forfatterskapet sitt.
Foreldrene var haugianere. Faren var en veldig pietistisk legpredikant. For døtrene var forbudene mange. Det å gå på kino, å plystre eller å ha kort hår, alt var forbudt. Lange fletter og side skjørt var kjennemerket på Margaret Skjelbred og søstrene.

Handlingen i bøkene spenner over et tidsrom på ca 70 år; fra 1900 – 1970.
Vi møter kvinner i tre generasjoner. Fortellingen begynner rundt 1900. Anders er odelsgutt på storgården Ås, den største gården i bygda. Han gifter seg med den vakre Maren Pytten. De har vært sammen i Jakobs løe, noe som resulterer i datteren Matilde.
Jakobs løe spiller en sentral rolle i flere av Skjelbreds bøker. En av diktsamlingene hennes har denne tittelen, og vi møter igjen flere av personene her.

Maren dør i barselseng, før paret har vært gift i et år.
Anders blir bitter og innesluttet, og Matilde vokser opp i et kaldt hjem. Familien har penger nok, men kjærligheten og gleden mangler.
Faren har liten interesse av datteren. Han er bortskjemt, og det har aldri falt ham inn at ikke han og Maren skulle leve lykkelige sammen til de ble gamle.

Kathrine, Marens søster, tar seg av babyen. Matilde er vakker, men hun knytter seg ikke til noen. Det nærmeste hun kommer en venninne, er kontakten hun får med Anna. Alle andre skremmer hun unna med bitende bemerkninger.

Etterhvert gifter jevnaldringene seg. Selv har Matilde aldri opplevd kjærligheten, aldri vært forelsket.
Men plutselig skjer det! 25 år gammel forelsker hun seg i den nye sveiseren på Ås.

Boka er en fortelling full av gammeldags kjærlighet og romantikk, både av den lykkelige og den tragiske sorten. Det som redder den fra å være en vanlig, platt ukebladroman er de fine naturskildringene og skildringene av barn og unge. Her er mange situasjoner tatt akkurat på kornet. Det er tydelig at Margaret Skjelbred har svært godt kjennskap til det miljøet hun beskriver.

Mathilde elsker den eneste ene med hele seg. Harald har imidlertid også et forhold til Anna. Han vet ikke hvem han skal velge, men så velger skjebnen for ham. Den andre, Anna, skal ha barn. Anna og Harald gifter seg, og flytter til hans hjembygd.

Mathilde trekker seg inn i seg selv, og i hjembygda går hun for å være både overlegen og utilnærmelig. Hun tilbringer også en periode i byen ”for å lære finere husstell”.
Da faren dør, overtar hun gården. Den styrer hun med hard hånd. Ingen aner at hun bærer på en stor sorg, minnet om ungdomskjæresten hun aldri glemmer.

Den eneste som kan muntre opp Mathilde er Ragnhild. Ragnhild er det syvende barnet på nabosmåbruket, og enda har hun to yngre tvillingbrødre. Hun synes det er godt å slippe hjemmefra, og finner tidlig veien til Ås. Der slutter hun seg til Mathilde, som later til å sette stor pris på den lille jenta.
Etter hvert blir Ragnhild nesten som en datter på Ås.

Tida går. Det er rett før 2. verdenskrig, og forholdene i bygda forandrer seg. Ungdommen lengter ut. Som så mange andre ungdommer fra landet tar også Ragnhild seg post i Oslo. Der forelsker hun seg i gardisten Lars som seg hør og bør. Hun blir gravid, men aborterer. Hun får også en venninne, Borgny, som arbeider på samme hotell som henne.

Mathilde bestemmer seg for å overlate gården til Ragnhild og Lars, og det blir stelt i stand til stort gammeldags bryllup på Ås. Paret ønsker seg barn, men de får ingen. Det er et sårt punkt for Ragnhild at hun aborterte, mens hun og Lars var sammen i Oslo. Den gangen følte hun bare lettelse, Hun syntes det passet dårlig å bli gravid på det tidspunktet.
Ragnhild og Borgny har liten kontakt. Borgny har truffet en tysk soldat og fått barn med ham. Hun får tuberkulose, og sender bud på Ragnhild. Det ender med at Ragnhild lover å ta seg av barnet, og slik kommer Nils Jan til Ås.
Han er sky og tilbakeholden, men blir etter hvert mer åpen og utadvendt. Lars og Ragnhild er verdens beste foreldre, og Mathilde trår til som reservebestemor.
Han får en god lekekamerat i nabojenta Solfrid. Dette vennskapet utvikler seg til kjærlighet. De planlegger å leve resten av livet sammen, men heller ikke i dette tilfellet går alt som planlagt.

Nå vil jeg ikke røpe mer av handlingen., bare anbefale både denne, og de andre bøkene i trilogien.
I ”Vildresinn” er det Solfrid og sønnen Jakob som er hovedpersonene, samtidig som vi også møter igjen andre personer fra ”Lerkehjerter”
I ”Alvemål” følger vi Solfrid og Jakob videre. Året er 1968, og Solfrid ønsker å skjerme Jakob for alle omveltningene som skjer. Persongalleriet er stort. En av de mest sentrale personene er Solfrids venninne Inger.
Både kvinnefrigjøring og andre sentrale ideologier preger handlingen i boka.

Alle bøkene kan leses hver for seg, for vi får en grei innføring i familieforhold og tidligere handling. Størst mulig utbytte får man imidlertid dersom man leser alle tre.
Det skjer mye i bøkene. Ulykkelig kjærlighet, barn født utenfor ekteskap, bortadopterte barn og en svært uventet løsning på familieforholdene. Imidlertid er alt dette ting som også skjer i det virkelige liv, selv om ikke alt skjer samtidig.
Bøkene handler om hverdagsmennesker og det livet de lever, på godt og vondt. Det som skjer en person, får ofte konsekvenser for de andre. Naboskap og vennskap betyr ofte mer enn slektskap, slik det ofte kunne være på landet i den tiden.

Anbefales for alle som ønsker seg gode, lettleste bøker, samtidig som de gjerne vil ha noe ennet en vanlige ukebladromaner.



MJ

Irvin D. Yalom: Da Nietzsche gråt

Nysgjerrighet får meg til å ha lyst til å lese mange slags bøker; hvordan kan man ha det i et annet land, til en annen tid, folk med spesiell bakgrunn, ren underholdning, spenning, biografier, fagbøker også videre i det uendelige.
E,n ting jeg har vært nysgjerrig på er hva som kan skje ved psykiatriske behandlinger. Så oppdaget jeg Irwin Yalom her på biblioteket. Han er en amerikansk psykiater som nå har blitt over 70 år. I bøkene sine skriver han både om egne og sine pasienters erfaringer. Særlig en av dem likte jeg spesielt godt. Det er en skjønnlitterær roman som heter Da Nietzsche gråt.
Handlingen i romanen er lagt til Wien i 1880-årene. Hovedpersonen er Josef Breuer, en middelaldrende lege med kone og fem barn. Han er jøde og en virkelig historisk person som hadde interesse også for de psykologiske sider av medisinen. En av hans nærmeste venner var Sigmund Freud, også selvsagt en virkelig person.
Anna O, psevdonym for Bertha Pappenheim, var virkelig en pasient av Josef Breuer. Hun led av det man kalte hysteri, noe Freud etter hvert interesserte seg meget for.
Friedrich Nietzsche er også en kjent og spennende personlighet, i denne romanen blir etter hvert Nietzsche pasient hos doktor Breuer. Dette er bare fiksjon.
Den siste personen av betydning i romanen, som virkelig har eksistert, er Lou Salomé. Hun ble etterhvert en betydningsfull psykiater og kulturpersonlighet, men i romanen er hun ung student.
Etterhvert som vi blir kjent med dr. Josef Breuer forstår vi at han er besatt av en ung kvinne han hadde som pasient, nemlig Bertha, eller Anna etter psevdonymet han ga henne. Han blir ikke kvitt tankene på henne.
Hun på sin side forkynner at hun bærer dr. Breuers barn, noe som ikke medfører riktighet, dr. Breuer er nøye med sin legeetikk. Han overlater Bertha til en annen lege, men hjemsøkes av tankene om henne.
En dag kommer en ualminnelig vakker ung kvinne inn på dr. Breuers kontor. Hun har en usedvanlig forespørsel. Vil dr. Breuer behandle en bekjent av henne (Friedrich Nietzsche) for selvmordstanker uten at pasienten vet om det selv? Hun vil få ham til å søke hjelp for migrene.
Dr. Breuer går til sin egen forundring med på å ta utfordringen, og en dag ikke så lenge etterpå møter Nietzsche opp på legekontoret.
Under konsultasjonen beskriver Nietzsche alle sine fysiske symptomer og plager. Det er en underlig situasjon, for dr. Breuer har lovet å ikke røpe at han vet om Lou Salomés rolle i dette.
Etterhvert får vi vite mer om privatlivet til dr. Breuer. Det er komplisert, og han er ingen lykkelig mann. Han giftet seg inn i en rik familie, og hans kone, Mathilde, er en vakker kvinne, en travel mor og den perfekte husmor. Nærheten mellom dem er fraværende.
De regelmessige samtalene mellom dr. Breuer og Nietzsche begynner. Det er fasinerende å forsøke å følge med i argumentene og synspunktene til filosofen Nietzsche. Dr. Breuers dyktighet er tydelig, man kan vel egentlig kalle det manipulasjon til beste for pasienten.
Jeg visste ikke mye om Nietzsche fra før, men romanen gir en del informasjon i forhold til noe av det han skrev, hans tanker og livssyn.
Han er i romanen en mann som ikke gir noe av seg selv. Han tåler ikke nærhet, og reagerer med tilknappethet og ved å trekke seg bort når dr. Breuer forsøker å komme ham i møte ved å si noe hyggelig.
Dette handler i stor grad om nærhet og avstand samt, hva livet kan gjøre med mennesker. Det som skjer oss bestemmer hvilket forhold vi skal få til dette med nærhet til andre.
Dr. Breuer finner ut at den eneste måten han vil kunne klare å hjelpe Nietzsche på, vil være å be Nietzsche om å behandle HAM for de psykiske plager han har på grunn av mange ting; sin besettelse av Bertha, avstanden til kona Mathilde, dødsangst og plagsomme drømmer. Ved å spille rollen som elev/pasient håper han å komme nærmere filosofen slik at denne kan bli hjulpet. Nietzsche har gått med på å legge seg inn ved et sykehus med daglige samtaler og oppsyn av dr. Breuer for å holde de voldsomme migreneanfallene i sjakk.
Det er interessant å følge med på hvordan Nietzsche motvillig åpner seg mer og mer.
Jeg skal ikke røpe mye av klimakset i boken som jeg synes er den siste samtalen mellom de to, samtalen der alt kommer for en dag og vi får vite om de to mennene hadde nytte av behandlingen av hverandre.

LG