Nysgjerrighet får meg til å ha lyst til å lese mange slags bøker; hvordan kan man ha det i et annet land, til en annen tid, folk med spesiell bakgrunn, ren underholdning, spenning, biografier, fagbøker også videre i det uendelige.
E,n ting jeg har vært nysgjerrig på er hva som kan skje ved psykiatriske behandlinger. Så oppdaget jeg Irwin Yalom her på biblioteket. Han er en amerikansk psykiater som nå har blitt over 70 år. I bøkene sine skriver han både om egne og sine pasienters erfaringer. Særlig en av dem likte jeg spesielt godt. Det er en skjønnlitterær roman som heter Da Nietzsche gråt.
Handlingen i romanen er lagt til Wien i 1880-årene. Hovedpersonen er Josef Breuer, en middelaldrende lege med kone og fem barn. Han er jøde og en virkelig historisk person som hadde interesse også for de psykologiske sider av medisinen. En av hans nærmeste venner var Sigmund Freud, også selvsagt en virkelig person.
Anna O, psevdonym for Bertha Pappenheim, var virkelig en pasient av Josef Breuer. Hun led av det man kalte hysteri, noe Freud etter hvert interesserte seg meget for.
Friedrich Nietzsche er også en kjent og spennende personlighet, i denne romanen blir etter hvert Nietzsche pasient hos doktor Breuer. Dette er bare fiksjon.
Den siste personen av betydning i romanen, som virkelig har eksistert, er Lou Salomé. Hun ble etterhvert en betydningsfull psykiater og kulturpersonlighet, men i romanen er hun ung student.
Etterhvert som vi blir kjent med dr. Josef Breuer forstår vi at han er besatt av en ung kvinne han hadde som pasient, nemlig Bertha, eller Anna etter psevdonymet han ga henne. Han blir ikke kvitt tankene på henne.
Hun på sin side forkynner at hun bærer dr. Breuers barn, noe som ikke medfører riktighet, dr. Breuer er nøye med sin legeetikk. Han overlater Bertha til en annen lege, men hjemsøkes av tankene om henne.
En dag kommer en ualminnelig vakker ung kvinne inn på dr. Breuers kontor. Hun har en usedvanlig forespørsel. Vil dr. Breuer behandle en bekjent av henne (Friedrich Nietzsche) for selvmordstanker uten at pasienten vet om det selv? Hun vil få ham til å søke hjelp for migrene.
Dr. Breuer går til sin egen forundring med på å ta utfordringen, og en dag ikke så lenge etterpå møter Nietzsche opp på legekontoret.
Under konsultasjonen beskriver Nietzsche alle sine fysiske symptomer og plager. Det er en underlig situasjon, for dr. Breuer har lovet å ikke røpe at han vet om Lou Salomés rolle i dette.
Etterhvert får vi vite mer om privatlivet til dr. Breuer. Det er komplisert, og han er ingen lykkelig mann. Han giftet seg inn i en rik familie, og hans kone, Mathilde, er en vakker kvinne, en travel mor og den perfekte husmor. Nærheten mellom dem er fraværende.
De regelmessige samtalene mellom dr. Breuer og Nietzsche begynner. Det er fasinerende å forsøke å følge med i argumentene og synspunktene til filosofen Nietzsche. Dr. Breuers dyktighet er tydelig, man kan vel egentlig kalle det manipulasjon til beste for pasienten.
Jeg visste ikke mye om Nietzsche fra før, men romanen gir en del informasjon i forhold til noe av det han skrev, hans tanker og livssyn.
Han er i romanen en mann som ikke gir noe av seg selv. Han tåler ikke nærhet, og reagerer med tilknappethet og ved å trekke seg bort når dr. Breuer forsøker å komme ham i møte ved å si noe hyggelig.
Dette handler i stor grad om nærhet og avstand samt, hva livet kan gjøre med mennesker. Det som skjer oss bestemmer hvilket forhold vi skal få til dette med nærhet til andre.
Dr. Breuer finner ut at den eneste måten han vil kunne klare å hjelpe Nietzsche på, vil være å be Nietzsche om å behandle HAM for de psykiske plager han har på grunn av mange ting; sin besettelse av Bertha, avstanden til kona Mathilde, dødsangst og plagsomme drømmer. Ved å spille rollen som elev/pasient håper han å komme nærmere filosofen slik at denne kan bli hjulpet. Nietzsche har gått med på å legge seg inn ved et sykehus med daglige samtaler og oppsyn av dr. Breuer for å holde de voldsomme migreneanfallene i sjakk.
Det er interessant å følge med på hvordan Nietzsche motvillig åpner seg mer og mer.
Jeg skal ikke røpe mye av klimakset i boken som jeg synes er den siste samtalen mellom de to, samtalen der alt kommer for en dag og vi får vite om de to mennene hadde nytte av behandlingen av hverandre.
LG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar