Nuruddin Farah: Knuter, Aschehoug 2011
462s.
Spørsmål på romanens første linje: ”Hvem mener du har skylden?” Leseren kan også lure på det samme når man leser denne romanen om Mogadishu.
Handlingen er lagt til vår tid og hovedpersonen er Cambara, en stolt somalisk kvinne som etter å ha blitt utsatt for vold i familien forlater Canada og vender tilbake til sitt hjemland, Somalia, og Mogadishu. Hun har nylig mistet et barn, en sønn som druknet i et badebasseng som tilhørte mannens elskerinne. Målet er å få bearbeidet sorgen over sønnen. Hun har også tatt en dristig beslutning om å vinne tilbake familiens eiendom som er okkupert av en khat-tyggende krigsherre.
Hvem har skylden for at sønnen druknet? Hvem bærer skylden for at hennes hjemland Somalia, og ikke minst Mogadishu, har blitt en krigsskueplass? Hvem er ansvarlig for at fetteren hun vokste opp sammen med, og som hun inngikk et proforma ekteskap, med har blitt en slik ufordragelig person?
Cambara ønsker å sette opp et teaterstykke om fred. Her dukker kontrastene til ondskapen opp. Hun knytter til seg en rekke potensielle skuespillere og hjelpere som blir gode venner og uvurderlige for henne når det gjelder å sette opp teaterstykket og ta tilbake familieeiendommen.
Det er håp for Somalia så lenge det finnes mennesker som dem Cambara møter! Det er et kvinnenettverk som arbeider i det skjulte, det er ensomme bevæpnede tenåringer som ikke kjenner noe annet liv enn vold, krenkelser og farer. Vi møter en butikkinnehaver og vennene hans. En av dem får særlig stor betydning for Cambara.
Nuruddin Farah er flere ganger nominert til Nobels litteraturpris. Han skriver medrivende og detaljert, og viser tydelig sin kjærlighet til landet han ble tvunget til å forlate på grunn av innholdet i romanene sine.
Dette er en roman vi i det norske samfunnet trenger å lese for å få litt innsikt i situasjonen i det landet som så mange av våre nye landsmenn kommer fra.
LG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar