Året er 1962. Vi befinner oss i Jackson, Mississippi. Raseskillet lever i beste velgående, og det ulmer under overflaten. Segregering er lovpålagt og de svarte bor i egne bydeler.
e hvite overklassejentenes viktigste mål er å finne en mann, bli gift, få barn og drive veldedighet, mens de svarte er opptatt av helt andre ting.
Historien blir fortalt av tre personer som alle er viktige for bokas handling.
Skeeter er 23 år og hvit. Hennes venninner har alle avbrutt studiene underveis for å gifte seg. Drømmen er å bli journalist, men mest av alt ønsker hun å bli forfatter. Hun skaffer seg jobb i lokalavisa som spaltist. Hver uke skal hun, som miss Myrna, gi gode råd om husstell. Dette er imidlertid et tema hun ikke har peiling på. For å klare jobben får hun hjelp av Aibileen, hushjelpen til en venninne. Hun er en svart kvinne i 50 årene som har vært hushjelp i mange år. Minny er Aibileens beste venninne. En modig kvinne på 35, som absolutt ikke ønsker å la seg tråkke på. Det er disse kvinnenes liv som flettes sammen, og som forteller historien fra hver sin synsvinkel
I nært samarbeid med Aibileen og flere av hennes venninner begynner Skeeter å skrive en bok om deres liv og erfaringer. Dette er et svært risikofylt prosjekt. Hva skjer hvis noen finner ut hva de driver med? Klarer de å gjennomføre prosjektet uten at de involverte blir identifisert? Dette er noen av spørsmålene spenningen i boka er knyttet til.
Det er merkelig å tenke på at forholdene virkelig var slik i sørstatene i USA på 60-tallet. Det er faktisk ikke lenger siden raseskillelovene påbød at hvite og svarte måtte leve atskilt. Den svarte befolkningen måtte benytte egne toaletter så vel som egne bibliotek.
Boka henviser til virkelige hendelser i samtida. Borgerrettighetsbevegelsen er en viktig del av bakteppet. Vi hører om drapet på John F. Kennedy, Bob Dylan synger, og borgerrettighetsforkjemperen James Meredith blir brutalt skutt ned og drept.
Forfatteren vokste opp i Mississippi. Familien hadde svart hushjelp, men Stockett benekter at romanen er selvbiografisk. Enkelte av personene kan virke vel karikerte, uten at det gjør boka dårligere. Handlingen er uforutsigbar, og historien maner til ettertanke. Til tross for sine 390 sider er boka forholdsvis lettlest og vel verdt å lese.
MJ
