Marie - Sabine Roger: Å telle duer 
Pax 2010
217s.

«Jeg har bestemt meg for å adoptere Margueritte. Hun blir snart seksogåtti år, best å ikke vente for lenge. Gamle folk har en tendens til å dø»
Slik starter boken «Å telle duer», hvor vi blir kjent med Germain Chazez. Han er en mann på førtifem år, og tilbringer sine dager med vennegjengen på kafeen, i campingvogna si, eller i parken. Det kan vel ikke sies at han er den smarteste her i verden, og han er enig i det selv.

En dag i parken oppdager Germain at det sitter noen på benken hans, ei lita gammel dame. Dette er ikke helt greit, men så snakker hun til ham: «Nitten.»
Ettersom jeg bare var noen meter unna, hørte jeg det godt. Jeg sa: «Er det meg De snakker til?»
«Jeg sa det er nitten stykker. Den lille der, med sort fjær ytterst på vingen, ser De den? Vet De, den er ny, tenk det. Den har bare vært her siden lørdag.»
Det der syntes jeg var temmelig sterkt: Jeg hadde kommet fram til samme antall som henne.
«Teller De duer, De også?» spurte jeg.

Dette blir starten på det første av flere møter mellom Germain og Margeritte, to vidt forskjellige mennesker som finner glede i hverandres selskap, og bøkenes verden.

Å telle duer er en fantastisk bok om vennskapet mellom to personer, og om gleden ved å lese. En varm bok som leses fort, men må nytes og gir mye til ettertanke.
LBJ