Boksalget fortsetter .................

Fyll en bærepose for kr 25,-.

Det er fremdeles mye bra litteratur å få kjøpt!

Olsson, Linda
Din godhet
Vigmostad Bjørke 2012
277s.




Helt fra de første sidene aner man at en historie fra fortiden vil bli rullet opp. Nysgjerrigheten ble for mitt vedkommende vekket helt fra de første sidene. Marion Flint, utdannet og halvt praktiserende lege har slått seg ned på en strand på New Zealand. Livet hennes er enkelt, og jeg må innrømme at jeg ble minnet om Hamsuns Isak Selvanrå under lesningen av Linda Olssons skildringer av legens primitive liv. Marion bodde opprinnelig i Stockholm, og her på New Zealand lever hun i selvvalgt isolasjon. De eneste menneskene som hun til en viss grad forholder seg til blir naboen George, en ensom sauebonde og maorigutten Ika som plutselig dukker opp hos henne.

Ika har tydelige autistiske trekk. Marion får ikke vite noe om hvor han kommer fra, hans bakgrunn eller hvorfor han oppsøker henne så regelmessig. Men besøkene hans og den spirende kontakten setter i gang minnene hennes. Hun tillater seg å begynne å tenke på fortiden.

Fortid og nåtid er tydelig adskilt i romanen. Vi får vite om hjerteskjærende og gruoppvekkende begivenheter fra Marions barndom, en barndom som viser seg ikke å være så helt ulik Ikas. Men Marion hadde i alle fall en morfar som en kort periode ga henne kjærlighet og trygghet.
Lillebroren hennes betyr alt for henne i familien hun vokser opp i med mor og stefar som ikke har evne til eller interesse for å ta seg av de små. Familielivet utvikler seg til en familietragedie som resulterer i at Marion mister sin elskede lillebror ved adopsjon. Søskenforholdet mellom Marion og lillebroren beskrives nydelig.

Hva som siden skjer i romanen skal ikke avsløres her. Personlig når Linda Olsson meg med sitt vare og inntrengende språk. Jeg ble riktignok sittende igjen med mange spørsmål om flere av personene i romanen, men hvorfor ikke? Linda Olsson har evnen til å skape undring og nysgjerrighet. Hennes beskrivelse av personer er aldri fordømmende.
LG

Vårens arrangemener

Årets boksalg er i gang. 
Boksalget avsluttes 10. mars. Eldre tidsskriftårganger selges fra 12. mars.

Onsdag 14. mars kl. 19.00.    Vårens kriminallitteratur.
Flere forfattere vil presentere sine bøker.

Arrangementet er i samarbeid med NORLI – ARKADEN

Fredag 16.  mars 17.00 – 20.00 . Lørdag 17. mars  11.00 – 14.00
Poesikurs med Nina Wego. Bli inspirert til å skrive egne dikt.

Kurset er nå fulltegnet!

Torsdag 22. mars kl. 19.00. Lokale forfattere presenterer sine bøker

Tor Åge Bringsværd

Dag Kullerud om boka ”Syk i hjertet”

Bernt Rougthvedt og Terje Emberland om boka ”Stormlaget”

Åshild Thune om boka ”Skulptøren”

Årets boksalg

Et utvalg av salgsvarene

starter mandag 20 februar. Det varer i 3 uker, med avslutning lørdag 10.mars. Salget foregår på hovedbiblioteket, Ibsenhuset, og på biblioteket på Gulset. Klyve bibliotek har stengt i skolens vinterferie og starter sitt salg i uke 9.
Vi har ryddet i hyllene,og selger en del av det vi ikke har plass til.

Det er viktig at samlingen er så aktuell som mulig, derfor er det alltid naturlig utskiftning av bøker i et bibliotek. Det betyr at du kan sikre deg godbiter for en billig penge!
Denne gang selger vi mye eldre skjønnlitteratur, herunder mange klassikere.
Vi har også lagt ut en del bøker på engelsk, arabisk og farsi.

Det meste selges for kr.5,- eller 10,- pr. bok,  men det finnes enkelte godbiter som selges til spesialpriser. Eldre årganger av bibliotekets tidsskrifter selges fra 12. mars.

Velkommen innom for å sikre deg noen godbiter.

Gil Adamson: Enken. 2011

En ung kvinne, 19 år, er på flukt gjennom Canadas ødemark i 1903. Hun jaktes på av sine to svogere, et uhyggelig tvillingpar som vil hevne sin bror – mannen hun drepte. Enken har lite eller ingenting med seg. Kun en gammel bibel med små rare figurer i margen. Hun må stjele mat og lære seg å overleve i villmarken. Etter hvert stjeler hun en hest for å komme fortere av sted.

Stemningen er uhyggelig, vil forfølgerne finne henne? Det er ingen tvil om at det ville bety slutten for enken. Forfølgerne blir hjulpet av en dyktig stifinner. Han leder dem i sporene hennes, og de drar innpå. Men etter hvert skjønner stifinneren hva de vil med den unge kvinnen de forfølger. Vil han fortsatt hjelpe dem?

På flukten møter hun flere mennesker. De fleste hjelper henne, få krever opplysninger om hvorfor hun flykter. Man kan bli glad i mange av dem. Men hun kan aldri slå seg til ro. Leseren får etter hvert innblikk i hvilke forhold som gjorde henne til morder.
I fjellene treffer hun Fjellfanten, en ensom mann som også har flyktet fra noe. De finner hverandre og knytter sterke bånd, men en dag er han borte. Enken har igjen mistet noen.
Hun finner en enslig gammel pastor som også blir en slags venn. Hun får bo hos ham og lager maten for dem begge.
Det er vanskelig å legge fra seg romanen. Man må bare lese noen sider til for å få bekreftet at det går godt. Men går det godt?
Vi opplever et kolossalt jordskjelv som utsletter den lille fattigslige gruvelandsbyen enken har holdt seg skjult i. Hvem overlever?

Dette er Gil Adamsons første roman. Noen sier romanen er en blanding av en gammeldags western og en historisk roman. Faktum er at det er driv i historien, den er godt skrevet og naturskildringene er vakre.
Anbefales!

LG

Marie - Sabine Roger: Å telle duer 
Pax 2010
217s.

«Jeg har bestemt meg for å adoptere Margueritte. Hun blir snart seksogåtti år, best å ikke vente for lenge. Gamle folk har en tendens til å dø»
Slik starter boken «Å telle duer», hvor vi blir kjent med Germain Chazez. Han er en mann på førtifem år, og tilbringer sine dager med vennegjengen på kafeen, i campingvogna si, eller i parken. Det kan vel ikke sies at han er den smarteste her i verden, og han er enig i det selv.

En dag i parken oppdager Germain at det sitter noen på benken hans, ei lita gammel dame. Dette er ikke helt greit, men så snakker hun til ham: «Nitten.»
Ettersom jeg bare var noen meter unna, hørte jeg det godt. Jeg sa: «Er det meg De snakker til?»
«Jeg sa det er nitten stykker. Den lille der, med sort fjær ytterst på vingen, ser De den? Vet De, den er ny, tenk det. Den har bare vært her siden lørdag.»
Det der syntes jeg var temmelig sterkt: Jeg hadde kommet fram til samme antall som henne.
«Teller De duer, De også?» spurte jeg.

Dette blir starten på det første av flere møter mellom Germain og Margeritte, to vidt forskjellige mennesker som finner glede i hverandres selskap, og bøkenes verden.

Å telle duer er en fantastisk bok om vennskapet mellom to personer, og om gleden ved å lese. En varm bok som leses fort, men må nytes og gir mye til ettertanke.
LBJ

Holmqvist, Karin Brunk: Rapsgubbene.
Silke 2010.
269s.

Karin Brunk Holmqvist skriver fra den svenske landsbygda. Hovedpersonene er eldre mennesker. Hun har gitt ut 9 romaner, men bare 2 av disse er så langt oversatt til norsk.

Det å skrive om eldre mennesker, er et bevisst valg.
Av yrke er forfatteren sosionom. Hun har jobbet mye ute i felten, og funnet inspirasjon til skrivingen der. I jobben har hun truffet mennesketyper hun ønsker å trekke fram.
Det er hverdagsskildringen som står i sentrum for hennes forfatterskap. Konfliktene oppstår i møtet mellom det tradisjonelle og det moderne.
Bøkene er også fulle av lun humor.
Forfatteren selv presiserer at bøkene hennes er enkle hverdagsbeksrivelser, skrevet i et langsomt tempo. I stedet for action, får leseren anledning til å fordype seg i karakterene, og få et forhold til dem.

I ”Rapsgubbene” møter vi brødrene Albert og Henning, to gamle gubber som er enige i det meste.
Brødrenes mor Blenda var en markant kvinneskikkelse. Fremdeles husker de henne, og lever etter hennes regler. Det kommer ofte uttalelser som: ”Det hadde ikke mamma likt”, eller: ”Hva ville mamma gjort?” Dersom de dropper å vaske seg i ørene, eller om de legger seg med klærne på, hører de straks hennes strenge stemme i hodet, og skynder seg å gjøre det de innerst inne vet hun mener er det rette. Likevel er de noen luringer, og en del av reglene synes de det er greiest å ignorere.

De lever stille og rolig i et gammeldags hus i nærheten av barndomshjemmet. Det er derfor helt naturlig at de følger med i det som skjer med den gamle gården. Den blir kjøpt av en stiftelse, og skal bygges om til et behandlingshjem for kvinnelige rusmisbrukere. Hele bygda, inklusive brødrene, er svært skeptiske til dette. Det er imidlertid ikke noe å legge skjul på at bygdas mannlige innbyggere er veldig opptatt av når kvinnene skal komme til bygda.
Etter å ha lest mor Blendas gamle dagbok, får de vite at hennes store drøm var å ta seg av noen nabokvinner med alkoholproblemer og deres barn. Dette gir dem noe å tenke på. Kanskje er ikke det som er i ferd med å skje så helt galt likevel?
Brødrene blir invitert til gården, og forholdet til klientene blir etter hvert helt greit.

Beskrivelsen av måten brødrene lever på, er svært detaljert. Av og til er den så virkelighetstro at det blir nesten for mye av det gode.
Gubbene er godt likt på hjemstedet. Bygda har sitt gods og en godseier. Faren jobbet på godset, og brødrene har småjobber hos den nåværende godseieren.
Skildringen av en jobb de har som ryddegutter i et selskap er bare helt fornøyelig. Kledd i kjole- og hvitt sjarmerer de alle gjestene, og de er svært stolte av seg selv.

Bak huset ligger rapsåkrene. Her tråkker gubbene rundt og rundt, mens de spytter snus og følger med på hva som skjer med barndomshjemmet. Dette fører til at åkeren tråkkes ned i et spesielt mønster. Kantene rundt blir helt brune. To helikopterflygende politibetjenter oppdager dette, og lurer på hva det kan være. Etter hvert oppstår det rykter om at en UFO har landet, og at romvesener har vært påbesøk i bygda. Journalister fra hele verden kommer på besøk, og eksperter og forskere følger etter.

Brødrenes første reaksjon er: Dette ville ikke mor ha likt

Resten av boka må bare oppleves!