Flink pike

av Gillian Flynn

 

Font, 2013

 

Dette er den tredje romanen til Gillian Flynn. Tidligere har hun gitt ut Mørke rom (Dark places) i 2011 og Åpne sår (Sharp objects) i 2012. Alle til strålende kritikker.

Gillian Flynn f. 1971 er en forfatter og tidligere tv-kritiker for magasinet Entertainment Weekly.  Åpne sår har vunnet to priser Crime Writers' Association Duncan Lawrie, CWA New Blood and Ian Fleming Steel Daggers.

Boken kom ut i år (2013) på Font forlag. 476 s. Boken er oversatt av Stian Omland, tildels her på Skien bibliotek.

Handlingen i boken er som følger: Hovedpersonene Nick og Amy gift og bosatt i New York. De er passe vellykkede innen media, og ganske rike. Rikdommen er et resultat av Amys foreldres serie av ganske vellykkede barnebøker, basert på et vrengebilde av Amys oppvekst.

Så møter internettets tidsalder dem begge, magasindøden inntreffer, og de mister begge sine jobber.

Litt etter at dette skjer krever Nicks fars stadig tiltagende alzheimer og morens kreftsykdom hans tilstedeværelse i hans barndoms Missouri. Amys NY livsførsel og hennes NY venner er plutselig en saga blott. Ekteskapet skranter. De kjøper en bar, som han driver sammen med sin søster Go (Margo). Amy går hjemme og sturer.

På parets femte bryllupsdag forsvinner Amy. Alle spor, bla. noe som ser ut som et fingert slagsmål hjemme i deres stue, og bortvasket blod på kjøkkenet, peker i retning Nick. Hans oppførsel er rar, stemmer ikke med den sørgende ektemann. Amys livsforsikring som nettopp er forhøyet og deres stadig dårligere økonomi setter politiet og etter hvert mediasirkuset sitt søkelys på Nick.

Hvor har det blitt av Amy?

Og det er noe som ikke stemmer. Noe vi aner skal skje som vil vri handlingen inn i andre tankebaner og retninger.

Og det er dette noe murrende uforløste som skurrer, samt hovedpersonenes tanker om seg selv, og deres måte å fremstå på i første halvdel som gir frampek til noe uventet. Når det så kommer passer det så bra, og er så finurlig gjort at spenningen skrus til flere hakk.

Språket er presist, kynisk, morsomt og beskrivende for moderne selvbevisste (les narsissistiske) mennesker. Vi får bøttevis av referanser til populærkulturen som den nå voksne generasjon X, har vokst opp med, og til dels lever sitt liv gjennom.

Hovedpersonenes indre dialoger, kan vi gjenkjenne oss i. Det ufiltrerte tankesprang som må modereres før det slipper ut, spesielt her hos Nick. Observasjonsevnen og iderikdommen gjør boken til en fryd å lese.

Plottet er intrikat og vel komponert. Det begynner ganske klassisk med forsvunnet kone og mistenkt mann, men det blir alt annet enn det når handlingen får utspille seg videre.

Personlig vil jeg si at boken er en av de aller beste jeg noen sinne har lest i krim/spenningssjangeren. Et mylder av ideer og suverent språk med særdeles uventede krumspring i handlingen gjorde dette til en suveren og  nyskapende bok innen sjangeren. Det er lenge siden jeg har lest noe i nærheten så godt. Den har fått seksere og femmere over hele linja.

Oversetteren skal ha sin del av æren.

LEL