Heidi Hjorteland debuterte i 2005 med novellesamlinga Vranglås. Der forteller hun om livet på bygda, og det er på bygda vi er i denne romanen også, nærmere bestemt i ei trang Vestlandsbygd.
Forfatteren vokste opp på fjellgården Hjorteland i Suldal, så her beskriver hun et miljø hun kjenner godt, med alvor, men slett ikke uten snert og humor.
Forfatteren vokste opp på fjellgården Hjorteland i Suldal, så her beskriver hun et miljø hun kjenner godt, med alvor, men slett ikke uten snert og humor.
Borghild vokser opp på en avsidesliggende fjellgård sammen med foreldrene, farmora og broren. Forholda er ikke de beste, verken mellom foreldra eller mellom mora og farmor. Bestemora er imidlertid Borghilds beste venn.
Allerede første skoledagen ser Borghild at hun er utafor, og at mora er det også. Hun passer ikke inn, verken blant mødrene fra byggefeltet eller bondekonene. De første åra på skolen går på et vis, men i fjerde klasse kommer Kari. Kari med tannlegemor og rektorfar og dialekt som i Barnetv. Fra den dagen er det Kari som bestemmer hvem som er med og ikke, og Borghild er definitivt ikke med. Heldigvis er Borghild skoleflink og klasseforstanderen er på hennes side. Dette gjør skolehverdagen litt lettere, men Borghild føler likevel at hun ikke hører til noe sted.
Denne følelsen tar hun med seg da hun flytter til byen for å gå på videregående, og den følger med på lasset inn i ekteskapet med Gunnar. Hun strever med å tilpasse seg de vellykka fruene på byggefeltet, og utvikler en sykelig trang til å slå ned må alle tegn til mobbing. Til slutt møter seg sjøl i dø
”Utstøytt ” er ei lettlest og god bok som du ikke lett blir ferdig med. Dette er ei bok noen og enhver kan kjenne seg igjen i, en trenger ikke bo i ei trang Vestlandsbygd, for dette skjer overalt.
Unn deg ei god nynorsk bok! Språket er i en klasse for seg, lett og freidig.
MH
