Ordet “sibylle” betyr profetinne.
Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas. Oraklet ble betraktet som verdens sentrum. Oraklets prestinne, som ble kalt Pythia, profeterte sittende på en spesiell trebent taburett. Pythias navn kommer trolig av Python, slangen som hersket over stedet før Apollon slo den ihjel.
Fra den greske mytologien lærer vi videre:
Apollons orakel i Delfi går tilbake til slutten av det 9. århundre f.Kr. og det utviklet seg etterhvert til at bli det viktigste greske orakel. Det ble konsultert såvel av enkeltpersoner som av hele polis i form av representanter. I koloniseringsperioden (734 f.Kr.-580 f.Kr.) spilte oraklet en viktig rolle, da det ofte ble konsultert av de enkelte bystater om hvor de skulle anlegge sine kolonier.
Jeg kom over Per Lagerkvists roman for mange år siden før en reise til Hellas. Det er spennende å lese romaner med handling fra landet en skal besøke eller landets egne forfattere på forhånd. En av bøkene jeg fant var altså denne.
Det er i romanen to personer som forteller sin historie:
Ahasverus
En enslig ung mann dukker opp i Delfi for å stille orakelet et spørsmål som har den største betydning for ham.
Han blir avvist, men rådet til å oppsøke den tidligere Pythia, en gammel kvinne som bor alene oppe i fjellene over Delfi. Han finner henne og forteller sin historie.
Vi får vite at han for svært lenge siden bodde i Jerusalem og hadde en liten familie. En dag nekter han en fange som er på vei til å korsfestes å lene seg til huset hans. Fangen forbanner ham og sier at straffen skal være at han aldri skal dø.
Etter dette blir livet vanskelig for Ahasverus, og det er dette som fører ham til Pythia.
Hun lytter til hans historie og begynner å fortelle sin egen.
Sibyllen
Som ung kvinne lever hun med sine foreldre i et harmonisk og lykkelig liv i Delfi. Naturbeskrivelsene er vakre. Dalen, skogen, elven og kilden beskrives på en måte som vitner om fred og ro.
Hun utpekes til å bli den nye Pythia og opplever det som en ære. De enkle, fattige foreldrene opplever det også slik.
Første gang hun går til Apollons tempel får hun følge av sin mor. Den unge kvinnen er full av ærefrykt og respekt for rollen hun er utpekt til. Men moren får ikke være med helt ned i det «helligste» rommet. Der blir hun vist hvor hun skal sitte når Apollon skal besitte henne. Hun kjenner seg svimmel og aner en ram geitelukt i den mørke og fuktige hulen, men kjenner seg likevel utvalgt og lykkelig.
Noen vil nok finne skildringene av hennes tempeltjeneste rystende.
Kvinnen forventes ikke å være i Apollons tempel hele tiden. Det er spesielt ved høytidene hennes tjenester er forventet, og imellom dem tilbringer hun lang tid sammen med foreldrene. På en av sine vandringer til kilden treffer hun en ung mann med en arm. Han har vært borte i krigen i mange år. De blir etter hvert kjærester, men hun forteller ikke at hun er Pythia. Så blir hun kalt til tempelet igjen, og det som skjer når han oppdager at hun er tempelprestinne er svært dramatisk.
Pythia viser seg å være gravid og kan ikke lenger brukes. Hun slipper unna lynsjing og jages alene opp i fjellene. Der lever hun av det hun kan finne og i kontakt med villgeitene der oppe.
Ahasverus gripes av historien hennes. Plutselig oppdager han et menneske i et hjørne av den lille hytten, en mann som tydeligvis er åndssvak. Hvem er far til dette barnet?
Romanen kan leses på flere måter.
Det man umiddelbart må gledes over er naturbeskrivelsen, den lille familiens enkle og uskyldige liv, deres kjærlighet til hverandre og den respekt og underkastelse de umiddelbart føler overfor den religiøse autoritet.
Kjærlighetshistorien mellom kvinnen og mannen skildres også på en vakker måte og ender dramatisk.
Man vil også få tanker om overgrep og misbruk på flere plan.
De som har sans for det mystiske og det mytiske vil nok like boka.
Og Per Lagerkvists gudsoppfatning er et underliggende tema gjennom hele romanen.
Kontrasten mellom de to samfunnene, det enkle og vakre, men likevel fattige som Pythia kommer fra, og livet i Delphi er tydelig. I Delphi blir menneskenes dårlige sider tydelige. Griskhet, sladder og utnyttelse gjennomstrømmer samfunnet. Et lite unntak er en gammel mann som har tjent i Apollons tempel, - det er også han som hjelper Pythia å rømme når livet hennes står i fare.
Fortsetter i Ahasverus død, Pilgrim på havet og Det hellige landet.
LG
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar